Hva skjer når man dør?
Tenk hvis hele kroppen får shut down, utenom hjernen. Så ligger du der å bare venter på å råtne. Du kan ikke se, du kan ikke høre. Du er lam, og du har ingen sanser. Du bare tenker, og tenker.
Det høres i grunn ganske kjipt ut.
Er det fysisk mulig? At hjernen fortsetter å virke uten en kropp? Det er jo mye vi ikke vet om hjernen...
Men nei. Det høres ganske rart ut..
Men hva skjer da? Tanken på å bare ikke være der lengre. Tanken på å dø. Da forsvinner du, helt. Bortevekk.
En hel verden er vekke, et helt synspungt. Det er faktisk ganske stort. Likevell dør det mennesker hele tiden.
Det er tilogmed mennesker som ofrer livet sitt for andre. Ofrer en hel verden. Et helt sett med minner. Mange gleder. Kjærligheter. Meninger. Alt forsvinner.
Hvorfor gjør folk det? Uansett om det er for noen man er glad i, eller noe man tror på; Tankene du har om emnet forsvinner.
Det er tappert. Og det er viktig. Det er en del av menneskets overlevelse.
Hvordan hadde menneskeheten klart seg uten at folk hadde ofret seg? Nada.
Det er et bevis nok på at menneskene er kollektive. Det funker ikke med noe pjatt om "Alle er sin egen lykkesmed". Nei. Kollektivet står samlet. Mennesker ofrer seg for et kollektiv. Alt fra livvaktene til imperialistpresidenten Obama, til en mor som ikke vil se sitt barn dø, til kamp for en revolusjon.
Det blir gjort i kjærlighet. Og i tanke på kollektivets beste.
Nei. Mennesker er ikke egoistiske.
Hva skjer når vi dør? Livet vi levde får en betydning. Uansett om den er bra, eller dårlig. Uansett om vi ofrer oss, eller dør av en sykdom. Hvert eneste menneske betyr noe for kollektivet. Og hvert eneste menneske er født i kollektivets ånd.
