fredag 8. oktober 2010
Kommunikasjon og medmennesklighet :)
Å kommunisere har jeg lært mye om på skolen i det siste. Det går igjen i alle fagene.
Kommunikasjon er viktig. Å kommunisere på rett måte, kan være avgjørende for fremtidene til forskjellige mennesker. Og det er ikke kødd en gang.
Det er viktig å lytte, og å være intressert i den du snakker med.
Og en ny leveregel jeg har satt meg: Prøv alltid å tenk på andre frem for deg selv!
Om du dypt inne virkelig prøver på dette, kan miljøet rundt deg bli ti ganger bedre! :)
For det viktigste er trossalt at alle har det bra!
torsdag 6. mai 2010
Jeg er en jente :)
tirsdag 20. april 2010
Fremtiden

fredag 26. mars 2010
CROCOLSA Froskeparadiset
torsdag 11. mars 2010
Mennesker, tanker, og død.
Hva skjer når man dør?
Tenk hvis hele kroppen får shut down, utenom hjernen. Så ligger du der å bare venter på å råtne. Du kan ikke se, du kan ikke høre. Du er lam, og du har ingen sanser. Du bare tenker, og tenker.
Det høres i grunn ganske kjipt ut.
Er det fysisk mulig? At hjernen fortsetter å virke uten en kropp? Det er jo mye vi ikke vet om hjernen...
Men nei. Det høres ganske rart ut..
Men hva skjer da? Tanken på å bare ikke være der lengre. Tanken på å dø. Da forsvinner du, helt. Bortevekk.
En hel verden er vekke, et helt synspungt. Det er faktisk ganske stort. Likevell dør det mennesker hele tiden.
Det er tilogmed mennesker som ofrer livet sitt for andre. Ofrer en hel verden. Et helt sett med minner. Mange gleder. Kjærligheter. Meninger. Alt forsvinner.
Hvorfor gjør folk det? Uansett om det er for noen man er glad i, eller noe man tror på; Tankene du har om emnet forsvinner.
Det er tappert. Og det er viktig. Det er en del av menneskets overlevelse.
Hvordan hadde menneskeheten klart seg uten at folk hadde ofret seg? Nada.
Det er et bevis nok på at menneskene er kollektive. Det funker ikke med noe pjatt om "Alle er sin egen lykkesmed". Nei. Kollektivet står samlet. Mennesker ofrer seg for et kollektiv. Alt fra livvaktene til imperialistpresidenten Obama, til en mor som ikke vil se sitt barn dø, til kamp for en revolusjon.
Det blir gjort i kjærlighet. Og i tanke på kollektivets beste.
Nei. Mennesker er ikke egoistiske.
Hva skjer når vi dør? Livet vi levde får en betydning. Uansett om den er bra, eller dårlig. Uansett om vi ofrer oss, eller dør av en sykdom. Hvert eneste menneske betyr noe for kollektivet. Og hvert eneste menneske er født i kollektivets ånd.
torsdag 4. februar 2010
ROMRYDDING.
Jeg ryddet faktisk rommet! Tro det eller ei! Første gang på ehm.. hmm.... Et halvt år.. Et år... Eg vet ikkje helt.. Men ivertfall... YES! Eg var flink!
Det var et løfte i forhold til *HEMMELIG*.
Sjekk bildene. Sykt. Flink, eller flink?
FØR:
ETTER:
Har ikke ord.
Hvis du ser på datoen: Ja. Det tok fire dager.
søndag 31. januar 2010
NIKE AIR!
Det hele begynte en regnete dag i desember 2005. Det var også tilfeldigvis nattåpent. Jeg som da gikk i 8. Klasse gikk rundt i byn med min tidligere bestevennine. Vi tok endelig veien inn på Steve Perryman( ellns). Da så jeg de. VAKRE ROSA SKO! De bare sto der å så på meg. Satt ned fra 899 til 499!! Jeg måtte ha de. Pengene jeg fikk til bursdagen POOFF!...
I seinere tid, viser det seg at disse skoene er absolutt HELT FANTASTISK PERFEKTE!! Ok: Sjekk: De er vanntette, de er varme, de har akkurat nok plass inni seg at jeg kan gå med allslags sokker: Både ull og tynne. Av navnet: Air, er de også luftige så de passer fint i 20 grader også!
De er også tilrettelagt for ryggen, så for folk som er plattfot (meg bla) er de ideale!
Jeg bruker de om sommeren når det er steikende sol, på turer, når jeg spiller fotball, om vinteren når det snør som helvette (De er faktisk MYE bedre enn DocMartinsene!), når det regner, når det sludder ALLTID! Jeg kan bruke de NÅR JEG VIL!! Perfekte sko. Tror absolutt ikke det finnes noen mer perfekte sko! Og oppå det hele: Jeg trenger ikke knyte de, de har en knyte sånn at jeg bare kan putte foten rett nedi!
Fantastisk, eller?

